Tegneseriefest hos Cappelen Damm

Torsdag 19. november ble det arrangert tegneseriefest i Cappelen Damm sine lokaler i Akersgata i Oslo, i forbindelsen med utgivelsen av Tegneseriens historie av Øyvind Holen og Tore Strand Olsen. Og det var et stramt program de hadde satt opp, med besøk av både nye og gamle norske tegneseriehelter.

Først ut var Dag Kolstad og Erik Ildahl, intervjuet av Øyvind Holen. Ildahl erstattet Arild Midthun i intervjustolen, som måtte trekke seg i siste liten. Bakgrunnen bak intervjuet var den store rollen Norsk Mad og Pyton spilte i utviklingen av dagens for lengst etablerte serietegnere, på 80- og tidlig 90-tall. Kolstad fortalte hvordan han gikk fra ingeniør til tegneserieredaktør i Semic Nordisk Forlag, der han gjorde Norsk Mad til en suksess. Så førte et veldig behov for å tegne romper og testikler til at Kolstad var med på å starte Gevion Norsk Forlag, og ble redaktør for forlagets storselger Pyton. Han tok med seg Midthun, Jon Kaare Raake, Tommy Sydsæter, og Frode Øverli fra Norsk Mad, samt knyttet til seg Bjørn Ousland i bytte mot kontorplass, og Rolf Hånstad, som kom fra Konk.

Ildahl derimot, kom inn i tegneseriebransjen via Tegneserieakademiet og bladet Serie-Fokus. Senere skrev han både Fantomet for Semic under psedonymet Idi Kharelli, samt manus til egne serier som Herman Storm og Solruns saga. Sistnevnte er tegnet av Bjørn Ousland, som også var i salen.

Et poeng som Holen dro fram, var en studietur som Kolstad og kollegaer hadde til Reuben Awards i 1986, som resulterte i rettighetsavtaler til Tommy & Tiger’n, Larsons Gale Verden, og Erine. Alle disse fikk jo egne månedsblader, som igjen trykket norske stripeserier og var med på å starte den norske stripesuksessen som tok av etter at Pyton publiserte sin siste rumpe i 1996.

Da Kolstad forsvant ut dørene hos Semic, ble også albumserien Truls og Trine lagt på is. De tre albumene som ble utgitt 1983-85 på Semic, skrevet av Kolstad og Terje Nordberg og tegnet av Midthun, var populære. Men Kolstad ville ikke ha jobbe for to forlag, så serien ble avsluttet. Men nå er Truls og Trine tilbake, og kommer med nytt album i år. Historien ble skrevet i 2012, og nå har endelig Midthun hatt tid til å tegne den. Vi så noen sider fra Truls og Trine – Dragehornet. Og det ser ut til å bli et gøyalt gjensyn.

Etter gamlegutta hadde Kristian Hellesund et kort foredrag om jobben han nå gjør med å skrive en bok om norsk tegneseriehistorie, etter mal fra Swedish Comic History. Og som en del av det arbeidet, dro han frem noen glemte, norske serieskatter. Spesielt interessant var serien om Ola Kaanin, som er den første norsk «funny animal»-serien, tegnet av William Guttormsen for A-magasinet i 1927. Samt Hobby Hipp av Sissel Solem, som gikk i 12 år i Adresseavisen, og ble publisert i aviser i Norge, Sverige, Danmark, Storbritannia, Tyskland, og Finland. Men som nå er nesten helt glemt, mye siden originalmaterialet ble borte etter Solems død i 1982.

Hellesunds bokprosjekt virker veldig spennende, så det blir gøy å lese når det en gang kommer ut. Han sa det skulle komme ut på engelsk, men jeg håper det blir en norsk utgave også.

Så fulgte en samtale mellom Tegnehanne Sigbjørnsen og redaktør Tonje Tornes, der Sigbjørnsen viste litt hvordan hun hadde gått fra stripeformatet, som er tegnet i en helt annen stil enn du hun bruker i dag, til formatet hun er kjent for i dag. I tillegg ga hun oss en høytlesning fra innledningen i Tegnehanne-boken som nettopp har kommet ut.

Så hipphoppet Holen tilbake til scenen sammen med bokmakker Tore Strand Olsen for å snakke om Tegneseriens historie, og hvordan de hadde jobbet seg frem til ferdig bok. De ble aldri helt enige om hvor uenige de hadde vært underveis, men det som kom frem var at det var mye stoff som måtte barberes bort. Og under presentasjonen sa Holen noe veldig riktig: Ingenting gjør tegneserier så kjedelig som definisjoner. Og det har de prøvd å unngå, bortsett fra de få stedene det måtte med.

Jeg fikk boken dagen den kom ut, og det er en veldig gøyal bok. Det er som forfatterene nevnte litt mye listepreg, men det er en fantastisk introduksjon til hvor man kan begynne å lese serier.

Olsen kommer til å legge ut tegninger fra boken på tegneseriekurs.com som en slags adventskalender.

Og så ble det hele avsluttet med en liten paneldiskusjon mellom Holen, Olsen, Ingrid Brubaker fra Empirix, Erik Falk fra Jippi, og Iselin Evensen fra Egmont. De fikk bare 20 minutter, så det var ikke så mye de kom gjennom, men smått interresant for det. Brubaker stilte spørsmål om utenlandsk påvirkning på norske serier, og det var Holen og Falk som sto for de fleste poengene. Er de norske selvbiografiske seriene inspirert av internasjonal navlepilling? Konklusjonen på hele diskusjonen var vel at dagens norske stripestil var en blanding av europeisk strek og amerikansk undergrunnshumor.

Flott initiativ fra Cappelen Damm, og ikke en ren reklamejippo. Så jeg tuslet fornøyd ut når det var ferdig. Neste gang burde jeg sikkert hatt med noe som kunne blitt signert. Hvor ofte treffer du på Kolstad, Ildahl, og Ousland i samme rom?