Italia rundt på tvers, eller Astérix et la Transitalique, er det 37. albumet om Asterix. Som de to foregående, er dette skrevet av Jean-Yves Ferri og tegnet av Didier Conrad, etter at de overtok stafettbautaen fra Albert Uderzo.

[caption id="attachment_476" align="aligncenter" width="750"]<img class="size-full wp-image-476" src="https://goscinny.tegneseriebloggen.no/wp-content/uploads/2018/03/italia-rundt-pa-tvers.jpg" alt="Asterix - Italia rundt på tvers" width="750" height="987" /> Asterix - Italia rundt på tvers[/caption]

For å bevise for det romerske senatet at de romerske veiene ikke er i en så dårlig stand som alle skal ha det til, panikkarrangerer den romerske senatoren Bifidus et stridsvognløp gjennom hele landet. Løpet skal være åpent for alle folkeslag i den hittill kjente verden. Når Cæsar får høre dette, krever han selvfølgelig at en romer skal vinne. Men to gallere med en nyinnkjøpt racervogn har andre planer for utfallet.

Historien tar form som en klassisk «Asterix på tur»-historie, der våre gallere treffer på andre nasjonaliteter, i en karikert utgave. Jeg vil si at albumet er en blanding av Gallia rundt (naturligvis) fra 1963 og I keiserens klær (1966), ispedd en god dose Verdens sprøeste bilrace.

Jeg synes at Ferri og Conrad forvalter Asterix-arven godt, innenfor de rammene de må jobbe. Og de viser at man fortsatt kan komme opp med nye idéer i et noe begrenset univers. Historien er enkel å følge og den fortelles effektivt, kanskje litt for effektivt til tider der vi raser gjennom Italia. Og så er kanskje ikke bi-figurene alltid særlig mer enn karikaturer. Men jeg likte albumet alt i alt, god historie og gode tegninger. Og jeg ser som alltid frem til neste.

Det jeg kanskje ikke alltid er like begeistret for i de senere albumene, og som også er en greie i Lucky Luke, er trangen til å dytte inn kjente personer på forskjellige steder i historien. Rett og slett for de du kan se at de skal forestille noen, siden tegnestilen er annerledes enn de andre figurene, men jeg aner gjerne ikke hvem det skal forestille. Som får meg til å tenke at jeg går glipp av et poeng. Jeg kan skjønne Alain Proust som vognrytter, Silvio Berlusconi som en slesk fiskesausprodusent og Luciano Pavarotti som syngende startsignal, men Bud Spencer og Robert Benigni som reportere?

Albumet er for lengst borte fra bladhyllene, der det var merket som julehefte (makan...), men er fortsatt mulig å bestille på <a href="https://serie.no/produkt/julehefter/asterix-37-italia-rundt-pa-tvers">serie.no</a>, <a href="https://www.tronsmo.no/bok/7023061408793/ASTERIX__NO__37_-_ITALIA_RUNDT_PÅ_TVERS">tronsmo.no</a>, eller <a href="https://www.outland.no/asterix-37-italia-rundt-på-tvers-goscinny-rené-uderzo-albert">outland.no</a>. Andre butikker er også tilgjengelig.